Lifecosm AIV/H7 Ag kombinert hurtigtestsett for veterinær diagnostisk test

Fugleinfluensa, uformelt kjent som fugleinfluensa eller fugleinfluensa, er en variant av influensa forårsaket av virus tilpasset fugler. Typen med størst risiko er høypatogen fugleinfluensa (HPAI). Fugleinfluensa ligner på svineinfluensa, hundeinfluensa, hesteinfluensa og menneskeinfluensa, da det er en sykdom forårsaket av stammer av influensavirus som har tilpasset seg en spesifikk vert. Av de tre typene influensavirus (A, B og C) er influensa A-virus en zoonotisk infeksjon med et naturlig reservoar nesten utelukkende hos fugler. Fugleinfluensa refererer i de fleste tilfeller til influensa A-viruset.

Selv om influensa A er tilpasset fugler, kan den også stabilt tilpasse seg og opprettholde smitte fra person til person. Nyere influensaforskning på genene til spanskesyken viser at den har gener tilpasset fra både menneskelige og fuglestammer. Griser kan også bli smittet med menneskelige, fugle- og svineinfluensavirus, noe som gjør at blandinger av gener (omorganisering) kan skape et nytt virus, som kan forårsake et antigenisk skifte til en ny influensa A-virussubtype som folk flest har liten eller ingen immunbeskyttelse mot.

Fugleinfluensastammer er delt inn i to typer basert på deres patogenitet: høy patogenitet (HP) eller lav patogenitet (LP). Den mest kjente HPAI-stammen, H5N1, ble først isolert fra en oppdrettsgås i Guangdong-provinsen i Kina i 1996, og har også lavpatogene stammer funnet i Nord-Amerika. Selskapsfugler i fangenskap vil sannsynligvis ikke bli smittet av viruset, og det har ikke vært noen rapporter om en selskapsfugl med fugleinfluensa siden 2003. Duer kan bli smittet av fuglestammer, men blir sjelden syke og er ikke i stand til å overføre viruset effektivt til mennesker eller andre dyr.